03.03.2020
Hvorfor er lufting i tak viktig? Uten lufting i takkonstruksjonen oppstår kondens, fukt og på sikt sopp, mugg og råteskader. Her er alt du trenger å vite om lufting i tak.
Uten lufting i takkonstruksjonen oppstår kondens, fukt og på sikt sopp, mugg og råteskader. I visse konstruksjoner blir isolasjonen fuktig og forsterker skadene. Det er helt påkrevet med et luftesjikt i konstruksjonen hvor luft kan strømme gjennom. I enkelte tilfelle kan fuktskadene gi et skadelig inneklima og føre til helseproblemer. Dersom luftingen i takkonstruksjonen ikke fungerer MÅ dette utbedres, hvis ikke vil det kunne oppstå betydelige skader i hele takkonstruksjonen.
Tak deles inn i to hovedtyper: varme- og kalde tak. Varme tak kalles ofte kompakte eller massive tak, og er mye brukt til flate tak og tak med liten takvinkel. Flate tak har oftest sluk inne på flaten og innvendig nedløp. Kalde tak – skråtak– har utvendig nedløp og må derfor ha lufting under tekkingen for at snø på taket ikke skal smelte, renne ned til raften og fryse til is. Kalde tak kan ha isolasjonen i takplanet mellom sperrene, eller en kan isolere i golvplanet, og dermed ha et kaldt loft. Dette er den beste løsningen med hensyn på å unngå kuldebroer og fuktskader.
Figuren viser to prinsipper for kaldt, luftet tak.
Fig til venstre viser isolasjon i sperresjiktet kombinert med lufting over isolasjon, til høyre ser du at isolasjonen ligger i loftsgulvet og dermed gir et kaldt loft. I begge tilfellene er det viktig med luftgjennomstrømning.
En ønsker ofte å utnytte arealet på loftet, og da må en isolere i takplanet for å kunne ha et oppvarmet rom. Det er blitt mer og mer populært å utføre isoleringen på denne måten. Det finnes to hovedmetoder å utføre luftingen av skrå tretak med isolasjonen i takplanet. Disse er skrå tretak med lufting under undertak og skrå tretak med kombinert undertak og vindsperre. Figur 3-2 viser hovedprinsippene for hvordan et skrått tretak skal luftes
Prinsippskisser for kalde tak. Loftet til venstre er ikke luftet, luft kommer inn ved raftet (takskjegget) men kommer ikke ut, dvs ingen luftgjennomstrømning. Loftet til høyre har ventiler i gavlen, her kommer luften ut igjen, ergo er luftgjennomstrømning sikret såfremt ventilene er store nok og at luftespaltene i raftekassen er åpne ( les: ikke tettet igjen med alt mulig rart som er stablet på loftet. )
Her ser du bilde av en raftekasse. Du ser at det er spalter mellom bordene. Her er det meningen at luften skal strømme inn. Ofte ser vi dessverre at huseier har fylt opp innvendig på loftet med alt mulig rart slik at luftespaltene blir stengt på oversiden. Og der det ikke er lagt loftsgulv dyttes ofte isolasjonen for langt ut i kassen og sperrer for luftingen. Derfor er det viktig at spaltene vi ser på bildet holdes åpne. Men det er ytterligere noe man må påse hva gjelder raftekasser. Luftespaltene kan «gro» igjen. Det ligger oftest, bør hvertfall gjøre det, netting på innsiden for å hindre at fugler og andre mindre dyr kommer seg inn på loftet. Men med tidens tann «gror» nettingen igjen pga blader, støv o.a. Derfor er det påkrevet med noen års mellområd om ta rense netting, Gjøres enklest med en stålbørste. Børste vekk det som har lagt seg der. Gru og advarsel Her ser du eksempel til gru og advarsel. Isdannelse gir en klar indikasjon på at her er det dårlig lufting og eller stort varmetap. Noe bør, nei MÅ gjøres.
Lufting er viktig for å hindre at snøen smelter og fryser til is ved raftet. Snøsmelting på taket starter når temperaturen i sjiktet mellom taket og snøen blir null grader eller mer. Snøen smelter til vann og renner nedover takflaten. Når vannet kommer ned til raften, som ikke har en oppvarmet flate under seg, vil vannet fryse til is hvis temperaturen er under null grader Det vil oppståen varmestrøm innefra og utover som er avhengig av isolasjonsmengden i taket. Derfor ereldre hus med dårlig isolering mer utsatt for snøsmelting på taket og de skader dette kan føremed seg. Med mye snø på taket vil snøen ha en isolerende effekt slik at temperaturen undersnøen vil stige. snøsmelting
Dessverre er mange huseiere ikke klar over at varme som siver opp gjennom taket og opp på loftet kan medføre at loftet blir for varmt og kondensproblemer oppstår. Det kan være mange årsaker til varmetap. For lite isolasjon vil ofte være en årsak, spesielt i eldre bygg. Men også i moderne hus kan det være mange årsaker til varmetap.
LOFTSLUKE: Har du kalt loft må du sørge for at loftslukken er lukket og tett. Mange huseiere er ikke bevisst på dette og lar den stå åpen/halvåpen uten tanke på all varmluft som forsvinner opp på loftet. Du kan få et stort varmetap gjennom luken, så stort at det kan skape kondensproblemer på loftet hvis luftingen ikke er optimalt. Dog; uansett lufteproblematikken er det dårlig økonomi å føre for kråkene.
ISOLASJON: For lite isolasjon i tak mellom varm del og kald del vil naturlig nok nedføre varmetap.. Tilleggsisolering vil derfor ofte være påkrevet. I tillegg gir det jo en energigevinst,
DAMPSPERRE: Manglende dampsperre på undersiden av isolasjonen kan gi luftlekkasjer av fuktig, varm luft fra husets varme del. Tett dampsperre er et must i dagens bygg. Dampsperren skal tette luftlekkasjergenerer elt, spesielt viktig fra bad og andre våtrom. Å få fuktig luft fra bad inn i isolasjonen skaper bare store problemer på sikt. Så vær alltid nøye med dampsperren.
KONDENS FRA LUFTEKANALER: Kondens kan oppstå når temperaturen i luftekanalen blir lavere enn uteluften. Dette fenomenet kan oppstå når taket utsettes for stor solvarme. Dette kan føre til at kanalluften blir flere grader kaldere enn uteluften, ogluften kan nå metningspunktet og kondens oppstår. Dette kan for eksempel skje nåruteluften stiger over null grader og det fortsatt ligger snø på taket som kjøler ned kanalluften,da blir kanalluften kaldere enn uteluften. Dette bøtes best ved å isolere rørene inne på kaldloftet. Det kan også være aktuelt å isolere i selve luftekassen ute på taket i de tilfellene man har firkantet luftelyre.
DOWNLIGHTS: Innfelte downlights i tak mot kaldt loft kan være en kilde til store varme- og luftlekkasjer, med fare for fuktskader. Vi anbefaler derfor ikke bruk av dette i selve takkonstruksjonen. Vil du likevel ha downlights bygg en ekstra himling med lufting over!
Å etterisolere loftet er MEGET lønnsomt og betaler seg tilbake p¨å kort tid. Den største bøygen for faktisk å gjennomføre etterisolering kan faktisk være det praktiske, med å rydde loftet og klargjøre for jobben. Benytt sensommeren/tidlighøsten til å ta en opprydning på loftet, og spar energi i vinter!
En oversikt over hva som kan skje når lufting ikke fungerer Her en oversikt over hva som kan skje når lufting ikke fungerer, dampsperren ikke tetter og det i tillegg mangler tetting i overgang pipe/undertak. Utett dampsperre gir luftlekkasje, isolasjon blir fuktig. Luftesjikett over isolasjonen fungerer ikke.
Det er gitt noen ledetråder. Det viktige er å innse at i prinsippet må du sørge for best mulig lufting. Ikke bare luft inn i konstruksjonen, men gjennomstrømning slik at eventuell oppvarmet luft forsvinner ut gjennom ventiler i gavl eller gjennom mønelufting. I tillegg få tettet alle luftlekkasjer fra husets varme del, dvs at dampsperre fungerer og at annen varmluft ikke siver opp på loftet. Isolere kanaler på loftet. På opplektede tak kan du lufte ut gjennom møne med mønebånd, beregnet for lufting. Men det krever at du har åpning ned til det kalde loftet eller luftesjiktet. På diffusjonsåpent undertak kan du legge kombinert vindsperre/undertaksduk kombinert med høye sløyfer (gjerne 36mm høye) lekter og deretter takstein / takplater.
Se artikkel her fra NRK.